Med hue under armen, og armen i bind, vender jeg livet det annet kind.

Overskriften er hentet fra Lillbjørn Nilsens sang Se alltid lyst på livet, som gikk som en farsott for noen år siden. Strofen har surret i hodet mitt i hele dag, selv om det ikke er helt så ille for min del. Men med den ene armen i fatle og den andre med et godt grep om en gåstav la jeg ut på tur i dag. Målet var å få noen trimpoeng.

Kjentmann har kommet med enda et konsept som får folk ut på tur, denne gangen ved hjelp av en appen Trimpoeng og #explorestjørdal. Du oppsøker turmålet, sjekker inn og får trimpoeng. Enkelt ikke sant? 😄 Konseptet er utviklet av Roar Valstad, og du kan lese mer om det her.

Jeg valgte et par turmål som kunne passe for ei med handa i fatle og gåstav som ekstra forsikring mot mulige fall. Bare i tilfelle tok jeg med sekken med kamera, termos,  matpakke og en ørliten smakebit sjokolade. Jeg har vært på tur med meg selv før, og visste hva som skulle til.

Underveis stakk jeg innom et hemmelig blåveissted, hvor jeg visste det var mulig å finne rosa blåveis. Jeg fant hele seks rosa blåveis, midt i alle de blå. Artig 😊

Jeg tok fem poster i dag; Bolkåsen, Monsberga, den fenologiske hage, Ole Vig bautaen og våttån på Vikåsen. Innimellom stakk pusten av, og jeg måtte stoppe og vente på den. Da passet det helt utmerket med en hvitveis som stod for seg selv og skinte. Jeg la meg ned på bakken og fikk et par bilder – og en vel fortjent pust i bakken. Bokstavelig talt 😀.

20180429-_88A4428.jpg

Utover dette var kamera ikke oppe av sekken mer enn en gang til. Jeg gikk meg på en froskedam med stor aktivitet. Dessverre oppdaget froskene meg før jeg så dem, så de dukket. Unntaket var disse som lå i en klase. Ikke vet jeg hvor mange som lå der, men store var de. Det er all grunn til å ta en tur dit igjen (og samtidig få trimpoeng), men da med bedre tid.

I løpet av dagen, har jeg gått stier jeg ikke har gått på før. Det har gått oppover, bortover og nedover. Innimellom har jeg vært på ville veier også, når jeg mistet stien av syne. Samtidig har jeg ikke gått så langt, bare 7,4 km. Men jeg har gått lenge, hele 4 timer effektiv gåing. Det er bra det, for ei med en kondis som er helt borte.

Jeg kom hjem «gørskitåt» etter dagens turer, og strålende fornøyd. Først og fremst fordi det var fine turer, og fordi jeg fant veien tilbake 🙂 Turmålene var ikke merket, men jeg kunne følge med i appen hvor jeg var. Heldigvis 🙂 Dessuten var rankingen min på #explorestjørdal 1055 da jeg startet, og 252 da jeg kom hjem.

Underveis reflekterte jeg over at jeg gikk alene, men ikke følte meg ensom. Jeg jublet over gleden det er å være ute i naturen. Innimellom var jeg så skjermet av skogen at jeg ikke hørte noe støy, verken fra biltrafikken eller fra flyplassen. Luksus! Rundt meg kvitret fuglene om kapp. De andre lydene var pusten min og føttene (og den ene gåstaven) som gikk taktfast bortover og oppover. Rett og slett bare nytelse.

Takk til Kjentmann og Roar som får oss opp av sofaen og ut i naturen. Det du gjør for folkehelsen i Stjørdal er uvurderlig!

 


2 kommentarer om “Med hue under armen, og armen i bind, vender jeg livet det annet kind.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s