Harastølen sanatorium

Da vi var i Luster nylig måtte jeg lese meg opp for å se hva det var som gjorde at navnet på kommunen lød kjent. Det dukket opp forskjellige gamle hotell, som Turtagrø (bare navnet er jo artig og lett å minnes) og Walaker (som jeg assosierer med engelske lorder og ladyer på ferie – uten å vite om det stemmer). Jeg fant også ut at kommunen er landets største bringebærleverandør, og det kan jeg tro på for vi så mange bringebæråkre. Luster ligger innerst i Sognefjorden, og et lite sted innerst i fjorden har anløp av flere cruiseskip hvert år.

_88A3518.jpg

Fra en tilfeldig parkeringsplass hvor campingvogna ble parkert før vi kjørte til Harastølen.

Og så fant jeg Harastølen sanatorium, som jeg egentlig forbinder jeg med Luster sanatorium, uten at jeg vet hvorfor. Sanatoriet ligger nesten 500 høydemeter over fjorden, med en fantastisk utsikt – tross at det er gjengrodd nå. Sanatoriet var i drift fra 1902 til 1958 for tuberkulosepasienter fra Vestlandet spesielt. Etter dette har institusjonen også vært både psykiatrisk sykehus og asylmottak, før det ble stående tomt fra midten av nittitallet og tidens tann tok over. For de som liker sånt, er det sikkert også kjent at grøsseren «Villmark 2» ble spilt inn her oppe. De siste årene har stedet vært bosatt av privatpersoner som hadde gode planer for husene uten å lykkes. Nå har et AS tatt over, og har som mål åpne hotell der oppe allerede i 2020. De trenger både tid og penger for å sette husene i stand til et hotell – litt mer enn 3,8 millionene kulturminnefondet har innvilget tenker jeg….

Bare veien oppover trenger en kraftig oppgradering. De seks kilometerne fra bunnen av dalen og opp var langs en trang og smal grusvei, med bratte skråninger og ikke mindre enn 13 hårnålssvinger. Tanken min da vi kjørte oppover var at for de pasientene som flyttet dit måtte det oppleves som reise uten returmulighet.
Selve sanatoriet er avstengt med gjerder og plakater med adgang forbudt – og det hadde sikkert vært en uforglemmelig opplevelse å besøke innsiden med kamera.

Men gjerder er ikke nok til å holde kameralinsa borte fra et motiv, og bilder av fasaden ble det lell.

_88A3522.jpg

_88A3530

En kan bare spekulere i hvorfor man valgte akkurat den plassen for et sanatorium. Rett nok var tuberkulose en veldig fryktet og smittsom sykdom, men man hadde også tro på at tørt klima, skog av furu og gjerne tørr fjelluft i kombinasjon var riktig medisin mot sykdommen – alt området rundt Harastølen hadde.

Det kostet kr 777 000,- å bygge anlegget i 1902. Ettusen kroner i 1902 tilsvarte kr 68 808 i 2017, noe som vil si at bygget i 2017 ville kostet 53 463 988 kroner å bygge.

Bygget er så bredt at jeg ikke hadde nok vidvinkel på objektivet (24mm), så jeg satte sammen flere til et for å vise hele. På grunn av panoramaeffekten fremstår bildet og bygget som en bue – det er ikke sånn i virkeligheten da 🙂

_88A3570-Pano.jpg

Utsiden er også verdt en runde med kamera, og jeg er sikker på at jeg kunne vært der i flere timer og likevel funnet «nye» motiv.

Det er flere hus på området, og disse var ikke avstengt med gjerder. Her var det mulig å se inn vinduer og dører.

Området rundt var like preget av forfall, og sikkert hærverk. Det lå masse rot rundt omkring, og noe mer «nytt» enn annet.

_88A3583

En kan jo spekulere på hvordan man fikk fraktet de syke pasientene oppover til Harastølen i 1902, og det viste seg at de faktisk hadde en taubane. Tenk for en tur det må ha vært da! Toppen av taubanen står ennå og utsikten er formidabel.

_88A3542

Harastølen sanatorium har mye historie i veggene, både på godt og vondt. Heldige er vi som slipper å reise til slike steder for å «bli frisk». Mer om historien til sanatoriet finner du blant annet på denne siden.

Til slutt har jeg noen bilder som ble tatt fra bilen på tur nedover. Smalt og trangt ja?

Siste nå er at 75% av finansieringen er klar: http://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2018/07/24/195416901/heftige-hotellplaner