Noen av vakreste blomstene

En av de vakreste blomstene er vannliljer, eller nøkkerose som de også kalles. De ligger gjerne litt utilgjengelig et stykke ut i tjernet, det er ofte dypt der de er, og de vaker så lokkende i vannskorpa med bladene sine rundt seg. Nøkkerosen settes gjerne forbindelse med nøkken, men er også knyttet til folkemedisin.

Bilde fra 2014, tatt på tjønna på Kvittemsmyra.
Jeg brukte faktisk en 24-105 mm på dette bildet

Mystikk og overtro
Mysikk fordi nøkkerosen i folketroen var en farlig plante, som viste hvor nøkken holdt til. Nøkken lokket mennesker til seg, og man kunne risikere å bli dratt ned i dypet om du prøvde å plukke blomstene, og særlig gjaldt det barn. Den beste tiden for å se nøkken er en høstkveld i måneskinn. Det har jeg til gode, men kanskje er det noe jeg skal prøve til høsten?

Hessjøen, 2018, 350 mm
Vi kan jo undre oss om det er noe som ligger under

Kunst og litteratur
Mange kunstnere har latt seg inspirere av den vakre blomsten, og spesielt gjelder det Claude Monet (1840-1926) som er kjent for sine nøkkerosemalerier. Av norske kunstnere har vi Theodor Kittelsen (1857-1914) som malte både nøkken og nøkken som hest. Ellers er nøkkerosene nevnt flere steder i litteraturen, av herrene Wergeland og Ibsen, mens Edvard Grieg satte toner til sistnevntes dikt om nøkkerosene.
Om noen av disse skulle brukt noen av mine bilder, så tror jeg det under her er et av dem. Jeg var på tur til Vikna i Ytre Namdal, og får se dette flotte lille tjernet med sterke farger og vannliljer.

Fra veikanten på tur til Vikna, 2014. 24-105 mm

Folkemedisin
I blomsterspråket er nøkkerose symbol for blant annet liv og visdom, mens det i folkemedisin er brukt både for å dempe og øke seksualdriften. Allerede så tidlig som et par tiår etter Kristus ble nøkkerose anbefalt for å dempe seksualdriften. Planten ble derfor brukt som medisin av munker, nonner, og asketer. Noen år etter, i det 1.århundret, ble det hevdet at planten stimulerte seksuallysten. Det spørs om ikke brukerne av plantene kunne føle seg en smule forvirret.
Planten ble også brukt til å dempe kvinners vrede. Hva med mannens vrede lurer jeg på? Planten er også til mer daglige plager, som blant annet å kurere sykdom, dysenteri, mageproblemer, for å stanse blod og forhindre koldbrann.

På høsten blir bladene fargerike. Koltjønna, oktober 2016, makro 100 mm

Voksesteder
Vannliljene vokser gjerne i tjern med litt dybde, og ofte er røttene tre meter lange. De vokser derfor sjelden ved kanten av et tjern, med mindre det er dypt nok der. Jeg har noen steder jeg bruker å dra for å fotografere vannliljer som jeg kaller dem. Eksempler på slike steder er et tjern og vatn jeg ofte besøker er Kvittemsmyra, Hessjøen og Koltjønna.

Utfordringen med vannliljer er at de gjerne ligger et stykke ut i tjernet/vannet så det er en fordel med teleobjetiv. Støvler er også en fordel har jeg erfart, for det er gjerne bløtt rundt kanten. Hvis du ikke gjør som Dag Røttereng, som kledde seg i tørrdrakt og hoppet uti med kamera. Han kom opp igjen med masse flotte bilder, så han berget fra å bli tatt av nøkken.

Koltjønna, 2017, 600 mm.

Ved Koltjønna i Nevra er det mulig å komme på nært hold med en tele. Det samme gjelder Hessjøen ved benkene. Hessjøtjønna derimot, vil jeg ikke anbefale med mindre det er svært tørt. Terrenget fra stien med plankene ut bort til vannkanten er veldig bløtt og (synes jeg) ustabilt. Det samme gjelder tjønna på Kvittemsmyra, selv om området rundt den på langt nær er så vått som ved Hessjøtjønna. Jeg har også vært andre steder, men som jeg ikke husker navnet på tjernet.

Koltjønna, 2017, 600 mm og beskjært til 1/9 av det opprinnelige bildet

Jeg foretrekker at vannliljene speiler seg i vannet, men erfarer at det ofte er litt krusing eller også bølger. Samtidig kan det være sterk sol, og jeg bruker begge deler til min fordel ved å ha svært korte lukkertider. På den måten «fryser» jeg bildet og bevegelsene i vannet.

Koltjønna, sensommeren 2017, 200 mm
2018, husker ikke hvor, 400 mm, 1/500 sekund for å «fryse» bevegelsene
Koltjønna 2017, 200 mm
Koltjønna i kveldslys kl 19.30, 142 mm

Det siste bildet er fra et tjern utenfor Stjørdal. Det er noen mil å kjøre, og det gjør jeg gjerne. Jeg har et prosjekt med vannliljer her, så jeg drar tilbake hvert år. Hva prosjektet skal ende i vet jeg fortsatt ikke, men ettersom veien blir til mens jeg går, så finner jeg nok ut av det etterhvert. Bildet under her er ikke beskjært i etterkant, og jeg ville ha blomsten helt i hjørnet. Følg vannlinjen og se hvor vakkert det er langs med bladene.

Hemmelig sted, 400 mm

Bildet under liker jeg spesielt godt på grunn av stemningen. Her lå jeg på kanten av tjernet, handa mi lå utstrakt i vannskorpa med kamera og objektivet oppå. Jeg brukte polariseringsfilter, som gjorde at speilinga i vannflata ble brutt. På den måten «så» jeg røttene under blomsten. Så egentlig er det røttene jeg tar bilde av, og i mindre grad selve blomsten.
Det hører også med til historien at det plutselig slo i en bildør bak meg, akkurat da jeg endelig hadde funnet riktig vinkel på kamera, riktige innstillinger og var sååå klar for å ta det perfekte bildet. Da kunne jeg jo ikke røre meg… Etter et noen trykk på utløserknappen snur jeg hodet bakover, og ser en mann på vei mot meg. I det han ser jeg rører på meg utbryter han «åh… du lever».

Takk for meg for denne gang!

Stedet er hemmelig, 200 mm