I ørneskjul for første gang del I

Jeg har for første gang vært i fotoskjul, og målet var å ta bilder av kongeørn. Skjulet drives av stjørdalingen Svein Wik som med sine gode hjelpere har et godt tilrettelagt tilbud for fotografer. Skjulet er i Meådal i Stjørdal, noen kilometer opp i fjellet. Turen opp gikk med snøscooter, heldigvis vil jeg si. Det var langt opp, og det var utrolig bratt.

Vel framme ble vi innlosjert i en gammel jakthytte fra 1908, som knapt var endret siden den gang – sett bort fra møbler og inventar. Hytta oste av sjarm, og vi installerte oss før vi ble kjørt ned til selve fotoskjulet. Det lå noen hundre meter unna, og vi dro dit etter at det var blitt mørkt. Det var en annen som hadde vært der hele lørdag, og han kunne fortelle både om hvilke arter han hadde sett og ga også noen tips til hvordan ta bilder. Som førstereis på slik fotografering, er dette bra!

Mobilbilde fra lørdag kveld, før vi gikk til hytta igjen

Etter en kort innføring i hvordan vi skulle opptre i skjulet ruslet vi tilbake til hytta. Snøen lå dyp, scootersporene viste vei mot hytta som lå og badet i måneskinn. Det var et nydelig motiv, som ble lagret på netthinna denne gangen. Det var meldt mulighet for nordlys, men skyene trakk seg sammen over oss så vi hadde ikke sett noe om det kom. Synd, for den hytta ville vært helt nydelig med nordlys over!

Kvelden ble tilbrakt over middag og med nesen i bruksanvisningen til objektivet; jeg som ikke tar bilder av fugler til vanlig måtte finne ut hvordan det gjøres. Jeg hadde også fått et krasjkurs i følgefokus via telefonen et par dager før, og det måtte forstås det også.

Lørdag morgen ringte vekkerklokka allerede kl 05. Vi måtte være nede i skjulet før det lysnet, det ville si før kl 06. Fryktelig tidlig for en som er kveldslus og som ikke liker tidlige morgener.

Etter en lørdag med knallblå himmel og vårvarm sol, våknet vi til kraftig vind og overskyet vær. I tillegg regnet det innimellom. Sånn fotomessig var det greit at det ikke var knallsterk sol, for det gir et hardt lys. Samtidig blir det ganske grått og tamt lys med skyer, men av to «onder» foretrakk jeg det siste denne dagen.

Vi bar ut en rødrev som var åte for ørna, og festet den til ei rot ute på ei myr. Deretter var det å teste lys og innstillinger. Og vente.

Etter at reven var montert, rigget vi oss til i skjulet. Frokost med kaffe/te ble inntatt, mens vi stadig kikket ut og sjekket innstillinger på kamera i forhold til lyset som stadig endret seg ute.

Kamera var festet på et fastmontert stativ ved siden av gluggen. Utsikten fra det lille vinduet ser du til høyre, hvor reven ligger ca midt på snøkanten.

Å sitte i fotoskjul betyr å sitte i ro, helt i ro. Det betyr også å ikke snakke. Det kan være en utfordring. For vi satt ikke i ro bare litt, men i mer enn 12 timer. Fra det ble lyst til det mørknet igjen. I skjulet var det to slike glugger som under her, og vi kikket ut av hver vår. Time etter time. Midt på snøfonna ligger rota med reven, og jeg kjente jeg stirret meg nesten blind på den innimellom.

Da det plutselig var bevegelse på rota skvatt jeg. To lavskriker var innom, og de fikk vi se flere ganger i løpet av dagen.

Lavskrika sjekker området

Lavskrike er en fugl i kråkefamilien og er utbredt i barskog i blant annet Norge. Den er fin i fargene, med rustrød og gråbrun livlig fjærdrakt. Lavskrika hamstrer mat og er kjent for å være uredd folk, og den nærmer seg ofte mennesker i håp om å få en lettvint matbit.

Plutselig kom en skygge flyvende inn bakfra. Det var en ørn, og det allerede kl 10! De siste dagene hadde den ikke dukket opp før sent på ettermiddagen, rundt kl 17. Vi var ekstra heldig, det kunne bety at vi fikk sett den to ganger. Ørna så seg litt om før den forsynte seg. Den var nede på området ca 10 minutter, og vi fikk mange flotte bilder.

Øyekontakt….

Kongeørn er Norges nest største rovfugl, etter havørn. Kongeørna hekker i Norge, og den har vært totalfredet siden 1968. I det området vi var i hekker et par med en fjorårsunge. Vi fikk se bare en voksen ørn, men noen dager før hadde ungen også vært nedpå en tur.

Gjennom dagen «holdt jeg kontakt» med omverdenen via meldinger. Her er et par . Begge viser et glimt av hvordan dagen var 🙂

Jeg kom hjem med 1909 bilder fra døgnet i Meådal, og dette var et lite knippe fra bildene. Bildet under er det siste i denne omgang. Jeg har fortsatt noen bilder å gå gjennom, som kommer i neste omgang.