På fuglejakt i Stjørdal

De siste dagene har jeg prøvd meg på fugler i alle størrelser. Etter en vellykket fototur til Straumen i går, fikk jeg en boost til å prøve meg på småfugler også. Jeg har bestemt meg for at fugler driver jeg ikke med for det kan jeg ikke/får jeg ikke til. Samtidig så trigges jeg fortsatt av det jeg ikke kan/får til – så da må det bli fotografering av fugl også. Under vil du se hvordan det har gått.

Der ærfuglene er relativt store, gjerne rolige og stort sett flytende på sjøen, kan jeg ikke si annet enn at småfuglene er mer krevende. De er usannsynlig raske, så utrolig små, gjerne høyt opp i et tre (og helst bak en kvist) – og vanskelig å finne i søkeren.

Nå kjenner jeg mange som ikke tenker sånn, som mener at småfugl er lett å ta bilder av. De har nok øvd mer enn meg tenker jeg, kanskje har de mer tålmodighet også?

Uansett, fredag ettermiddag, hele lørdag og hele søndag ble brukt til fotografering av fugl. Delvis hjemme, mens jeg satt ute og nøt sola og fuglene satt i tretoppene og kvitret. Dels i Monsberga, et flott naturområde midt i sentrum, hvor det er lagt til rette for foring og fuglene er litt vant til at folk ferdes. Og dels i marka ikke så langt fra der jeg bor, hvor fuglene ikke er så vant til folk.

Fredag ettermiddag gikk turen til skogs, hvor blåveis i snø og flaggspett var målet. Snøen var borte da jeg kom meg ut (etter jobb), men flaggspetten hørte vi. Trommingen er lett å høre og kjenne igjen, og da er det bare å ta seg forsiktig fram og håpe på det beste. Vi fant den, høyt oppe i et tre, og på lang avstand.

Flaggspetten er en fin fugl, som er lett å se der han sitter høyt oppe i et tre. Men du så var den er, og borte var den selv om vi snek oss fram i skogen for å komme nærmere. Bildet over er tatt med 400mm, og beskjært til ca 1/3 av opprinnelig størrelse.

Lørdag fikk jeg tatt noen bilder av både flaggspett og blåmeis i Monsberga. Begge fuglene satt langt borte, og bildet er beskjært til ca 1/5 av opprinnelig størrelse. Det siste bildet er av en kjøttmeis, som satt i et tre litt bortenfor huset mitt. Vi nøt sola og varmen begge to.

Hele søndagen ble brukt til tur med kamera, først et par timer i Monsberga, deretter noen timer på Flatholman i Muruvik. I Monsberga var det spesielt flaggspetten som var målet, men om vi fikk sett andre fugler var det greit.

Flaggspetten er på samme størrelse som en trost, og har en spraglete fjærdrakt som gjør den lett å kjenne igjen. Flaggspetten er ikke spesielt sky av seg, men er likevel årvåkne og forsiktige. De flyr i dype buer, rett og bestemt og sees sjelden nede på bakken.

I dag tror jeg flaggpettene lekte med oss, de satt i trærne rundt oss og sang, og innimellom kom de flyvende i buer – bare et par meter over hodene våre – før de forsvant inn i neste treklynge. Den under her tror jeg sier: den som ikke har gjemt seg nå, må stå

Brått oppdaget jeg flaggspetten rett over hodet mitt, og jeg kunne lett ha fått en klase fugleskitt enten i hodet eller i objektivet 😀 Flaggspett i motlys er ikke greit å ta bilder av, bare så det er sagt…

Men den kikket ned på meg og skrålte videre enda en stund, før den fløy avgårde.

Er det dette som kalles fjærball? Fin er den ihvertfall!

Det siste bildet av flaggspett i denne omgangen er fra en scene mange nok kan kjenne seg igjen i. Søndag morgen, og mor i huset har en alvorsprat med et av husstandens medlemmer.

Vi så og hørte andre fugler også, blant annet blåmeis, gulspurv, kråke, dompap hunn og hann, og noen andre uidentifiserte fugler. Noen satt høyt oppi en tretopp, andre inne i den tette skogen. Mens noen forberedte seg på våren, drev andre med turn.

I det vi skulle til å avslutte, kom en flokk fugler flyvende. De satte seg ned, fløy videre, satte seg i et tre, fløy videre. Artig å se på, og det viste seg å være gråsisik. Jeg har ikke sett fuglesorten før, og det var ekstra stas. En oppgave til det neste bildet: finn en fugl.

Flere bilder av gråsisiken under her. Hannen var fin og rød på hode og bryst, men gikk likevel veldig i ett med terrenget rundt.

Det siste bildet fra turen til Monsberga er av en hun gråsisik, som satt i ro et par sekunder. Bildet er beskjært veldig (det er forsåvidt alle)-Med det sier jeg takk for meg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s