Møte med oter

På Skatval et sted, bor det oter. Akkurat hvor er ikke så nøye, for de er observert flere steder. En oter hann kan ha et revir som strekker seg 20 km langs en elv eller vannkant. Sånn sett forstår jeg hvorfor jeg som oftest ikke ser noe når jeg kikker etter dem.

En dag i påsken tok jeg en tur for å se etter snøspurv og ringduer, som hadde tatt en pitstop på Skatval, før de skulle dra videre. Samtidig holdt jeg et øye med vannkanten for å se om det kunne være oter å se.

Akkurat i det jeg skulle til å gi opp, så jeg en liten bevegelse langt ute på fjæresteinene.

Under kan det tyde på at søskenkjærligheten kan vises på mange måter, også hos oterbarn.

Oteren beveger seg raskt, og selv om det ser ut som den er i ro, var den ikke det. En liten serie fra en annen stein.

Oteren kom plutselig svømmende, og er et bilde som ikke er beskjært.

Begge to kom svømmende mot meg, og klatret opp på tangen mellom meg og vannet. De ålte seg over og rundt steinene, og det var artig å følge med hvor de ville dukke opp.

Det siste bildet er i det de oppdaget meg – de kikket opp og så i min retning – og dukket. Jeg takket for meg og gikk. Opplevelsen var den fineste jeg har hatt med oter, og jeg var strålende fornøyd.

Både ringduene og snæspurven fløy i tette flokker. Sånn for ordens skyld 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s