Øya Smøla ytterst på Nordmøre er kjent for å ha en stor bestand av havørn, det er mye historie knyttet til øyene og det er mye flatt landskap som minner om prærie. Kommunens høyeste punkt over havet er bare 70 meter, så det er lite som hindrer vinden som kommer fra havet. Det er sikkert derfor vi også finner vindmøller her.
Du finner Kulisteinen her, som er fra år 1034 og Edøy gamle kirke fra ca 1190. Kommunen består av holmer og skjær, hus og naust står litt overalt, og det er mange små lokale havner med naust tett i tett med båter. Øya er fargerik i den forstand at det er et nydelig lys, mye farger på husene og det er blomster. Det gror godt både i og utenfor hagene. Det er lenge siden jeg har sett så mye prestekrager i fri vekst, og geitrams var det overalt.
Smøla kajakk har et flott anlegg. Legg merke til at våningshuset vender inn mot land, mens «utestua» vender ut mot havet.
Over og under: typisk Smølalandskap: låver, blomster, landbruksutstyr og bruer.
Noe rager høyt også over historien. Noe annet som rager kunne vi gjerne vært foruten.
Kulisteinen finner du på Kuliøya. Bare tenk på navnet, KULIøya 😊 Steinen er det eldste skriftlige belegget vi har har for navnet Norge og kalles også for Norges dåpsattest. Du kjører helt fram med bil. Veldig praktisk.
Velkomen stod det på skiltet, men ikke til hva. Det var visst ikke plass til den siste m’n. Det andre bildet er fra en typisk lita havn.
Villsauer så vi lite av ved villsaubutikken, men det var verdt et besøk innom likevel. De selger diverse småprodukter, også noe fra sau. Kaffe, te, forfriskende drikke passer godt til is, kaker eller en smakfull kanelsnurr. Spis ute og nyt utsikten.
Vi vet det blåser mye på Smøla, men ikke visste jeg at det blåste så hardt at svære steiner må tjores fast! Kanskje er det heller huset til venstre som bør tjores fast?
