Fra Stryn til Ørneveien – og tilbake

Vi tok veien fra Stryn til Ørneveien – og tilbake forleden dag. Det er ikke så lang tur i mil, men i tid blir det mye. Første stopp var i Hjelle, der jeg så gjerne vi ta bilde av den røde båten som dupper på det sjøgrønne vatnet. Dette var det tredje besøket i Hjelle, men jeg skal tilbake igjen. Helt til jeg får det bildet jeg vil 🙂

Deretter satte vi kursen mot fjellet, med et lite stopp oppi Hjelledalen, hvor det er et skikkelig melkesjokolademotiv. Denne gangen var også melkeprodusentene til stede.

Dalsnibba ligger på 1500 moh og er et «must» på tur over til Geiranger. Prisen for å kjøre opp er kr 200, og det er verdt hver eneste krone for utsikten utover fjellheimen og dalen er formidabel. Det er fem kilometer fra veien mellom Strynefjell og Geiranger, og ikke noe problem å kjøre eller å møte andre trafikanter. Dette er i motsetning til en del andre typiske turistveier, hvor det knapt er plass til en bil.

Fra parkeringsplassen nedenfor platået

Været var upåklagelig, med 9 grader, nesten ikke vind og lettskyet vær. Å stå og se hvordan fjellet og fargene forandrer seg etter hvor lyset treffer, er en fin opplevelse. Vi fikk ikke direkte lys på Geirangerfjorden, så den ble liggende i skyggen hele tiden.

At folk tør å gå ut på kanten, eller på plattformen hvor du ser rett ned, er mer enn jeg fatter. Alle bildene jeg tok er derfor tatt på trygg grunn. Det passet meg utmerket at andre gikk ned på kanten, særlig de i røde jakker.

Hva som var bakgrunnen for ideen om å lage vei opp til Dalsnibba kan en bare spekulere på. I følge wikipedia ble ideen lansert så tidlig som i 1857, og årsaken var å legge til rette for turistnæring. Likevel var det først da bilen tok over for hesteskyss, at det ble mulig å nå Dalsnibba fra Geiranger. Veien ble bygd i 1937-38 med den første turisttrafikken fra 1939. En liten funfact er det at da bilene kom, bestemte myndighetene at veien opp fra Geiranger ikke egnet seg til biltrafikk. Det ble da tatt kontakt med Opelprodusenten, som laget biler egnet for kjøring på smale veier med krappe svinger egnet for fjellveier i Norge. Bilene står utstilt på Hotell Union i Geiranger. Det visste vi ikke da vi passerte….

I dag er det over 200 000 som besøker Dalsnibba. For min del var det andre gang jeg var her, sist for snart 50 år siden….

Tilbake til nåtiden og denne turen, hvor jeg tok bilder underveis. Bildene under er tatt i fart, enten ut av frontruta eller sidevinduet. Ved hjelp av korte lukkertider er det utrolig hva jeg kommer hjem med. Hadde jeg ikke gjort det slik måtte vi ha gått stoppet hele tiden, og da kom jeg aldri fram.

Nede i Geiranger var det ikke noe cruiseskip, men mye folk var det lell. Vi ruslet en tur gjennom før vi fortsatte på turen opp Ørnevegen. Et par stopp oppi vegen her ble det også. Det luktet varme bremser, så mange glemmer nok å kjøre på lavt gir. Ekstra trivelig var det da vi møtte kjente på toppen, hvor vi snudde for å kjøre tilbake. Det ble ingen bilder fra Ørnesvingen fra meg, det ble for «luftig» med de hyllene som henger utover fjellsiden. Litt lengre nede var det bedre.

Geiranger

Å kjøre samme vei fram og tilbake er lurt, for man ser omgivelsene fra flere kanter.

Før retur til campingen tok jeg turen innom Hjelle og den båten igjen. Det ble ikke som jeg tenkte denne gangen heller 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s