Å finne moskus er ikke så lett

Hvert fall ikke sammenlignet med tidligere år. Årsaken er mest sannsynlig at det er tatt ut ca 40 dyr for å holde bestanden nede. Vi kan jo anta at de dyrene som er tatt ut, er de som er lettest «tilgjengelig» for både slakting og frakt ut fra området. Jeg vil igjen anta at disse områdene er de samme som vi oppsøker for å se etter moskus, nettopp fordi de er lett tilgjengelige.

Nå er det ikke sånn at vi alltid vet hvor moskusen er, men vi vet stort sett i hvilke områder den kan være. Et eksempel er nede ved Kongsvoll fjellstue, hvor man kan stå på E6 og se moskusen på setra like ved. Eller innover på slettene langs E6 på langstrekket før Hjerkinn. Her er en god kikkert nødvendig, men det er mulig å se dem her. Men i våres har det ikke vært så lett.

Vi tok en tur tidligere i juni, og vandret litt på måfå til områder vi har sett moskus både i vår og tidligere år. Vi fant ikke noe på de «faste plassene» og hadde egentlig gitt opp, og begynt å gå tilbake da vi så noe som ikke var en stein. For moskus ligner på steiner der de ligger eller også når de går og beiter. Forskjellen fra moskus til stein er at ryggen på moskusen er lys – og en stein har gjerne ikke lys hårete rygg.

Moskusen vi fant denne dagen lå i skråningen med utsikt ned mot E6, noe som vises på det første bildet.

Vi så den på lang avstand, og begynte å gå nærmere. Det er ingen vits i å snike seg innpå, og vi sørget for at den visste vi var der. Mest sannsynlig visste den vi var der lenge før vi så den også… Vi stanset og tok bilder med jevne mellomrom, fortsatt mens vi snakket rolig oss i mellom. Moskusen lå i ro, la seg ned på siden innimellom, og kikket på oss en gang i blant. Den var helt rolig, og reiste seg og beitet litt, før den la seg ned igjen. Overhodet ingen tegn på at vi forstyrret. Jeg beveget meg derfor litt nedover slik at jeg ikke fikk E6 som bakgrunn. Og der satt vi i lyngen og kikket på ham, samtidig som vi tok bilder.

Noen av bildene jeg har tatt vare på er under her. Jeg gjør oppmerksom på at alle bildene er tatt på avstand, med stor tele og kraftig beskjært i etterkant.

Det ble noen bilder mens han beitet også. Litt på skrå fra der jeg satt, men det fikk så være.

Innimellom lukket den øynene som om den sov. Og kanskje gjorde den det? Vi valgte uansett å ikke forstyrre mer, og takket for oss og gikk samme vei tilbake som vi kom. Moskusen var fortsatt på samme plass, og vi så den fra veien da vi passerte (i sakte fart) etterpå. En utrolig fint møte i fjellet.

Selv om jeg i all hovedsak går på leting etter moskus uten guide, så kjenner en dyktig guide som jeg kan anbefale. Han er både sertifisert moskusguide og utdannet fotograf, så du får altså du dobbelt opp 🙂 Ta kontakt så videreformidler jeg navnet.

Men det er ikke bare moskus å finne i fjellet på Dovre. Det er mye fugl, og for ikke å glemme mogopen! Vi fant både herr og fru gulerle, mogop og noen andre blomster som jeg ikke vet navnet på. De stod så fint mot den grønne bakgrunnen og fikk være med hjem.

Et tips til deg som vil se moskus – stans eller kjør sakte over fjellet. Se etter noe som ligner på steiner, litt firkantet i fasongen som beveger seg sakte. Det er mange slike steiner, men innimellom er det en moskus. Har du sett en, er det lettere neste gang. Moskusen er stor, men på avstand i fjellet blir de små. Lykke til!


2 kommentarer om “Å finne moskus er ikke så lett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s