Da jeg ble stående og se (les gape…)

Tenk at du kommer inn på et nytt sted. Du går inn, ser deg omkring. Ja…sånn er det her ja. Og så trekkes blikket ditt opp. Opp i taket. Og du gaper, og blir stående og gape – for taket er et eneste stort kunstverk. Du snurrer rundt, og ser at ettersom du beveger deg, forandrer alt seg etter hvor du står, og alt etter hvor du ser.

Det opplevde jeg da jeg besøkte Sagastad i sommer. Det er Vestlandet sitt nye kunnskapssenter om vikingtida, hvor du kan få se et autentisk kopi av det 30 meter lange Myklebustskipet. Det ble funnet på Myklebust i Nordfjord, hvor Sagastad også er.

Selve skipet er en kopi av det som ble funnet i en vikinggrav på Nordfjordeid i 1874. Det er 30 meter langt, og 6 meter bredt og har plass til 24 par roere. Skipet som er utstilt har også vært sjøsatt, og skal ut på sjøen også senere. Myklebustskipet er faktisk større enn Osebergskipet som var 21,5 meter langt, 5 meter bredt og med 15 par årer. Det er også større enn Gokstadskipet med sine 23,8 m langt, 5,2 m bredt og 16 par årer. Begge disse vikingskipene fikk mer oppmerksomhet fordi de var intakte da de ble funnet mens Myklebustskipet ble funnet i en brent grav, og er bygd opp av restene som ble funnet.

Men tilbake til taket. Det som virkelig fenget interessen min. Det var dekket av blanke aluminiumsplater som speilte alt av lys, farger, bevegelser og mønster i rommet under. Jeg ble fortalt av daglig leder at når sjøen utenfor beveget seg, og lyset stod inn mot bygningen, så reflekterte taket dette ned på gulvet, slik at man fikk en opplevelse av at gulvet var i bevegelse. Det fikk vi ikke oppleve, men jeg kan lett se for meg at det må være magisk!

Har du ikke vært der, så anbefaler jeg virkelig en tur dit. Og ikke glemt å se utstillingen som forteller deg kulturen, om historien og om hvordan vikingene levde. Det er tilrettelagt med utstilling av funn, film, VR-briller, bilder og tekst. Alt i en form som formidler historien på en god måte.

Myklebustskipet i all sin prakt – fotografert på 24 mm og likevel får jeg ikke med hele bredden.

I baugen på skipet er et forsegjorte dragehode. Jeg tenker på hvordan det måtte være å se utover havet og se en flåte med slike skip komme inn mot land – og vite at de ikke hadde gode hensikter. Også draget speilet seg i taket, og fikk være med hjem.

Vil du vite mer, besøk Sagastad i Nordfjordeid eller les mer på Sagastad sine hjemmesider.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s