Lofoten dag 2: på tur fra Lødingen til Bleik

Nei, du leste ikke feil – vi skulle til Lofoten og dro til Andøya. Om du leste det forrige innlegget, skjønner du hvordan det går an å havne på Andøya når en skal til Lofoten.

Uansett; værmeldingen studeres flittig når det er muligheter for nordlys, også når en er nordafor. Vi så at værmeldingen meldte bedre forhold for klarvær på Andøya, enn sør i Lofoten. Dette i tillegg til at en av oss ikke har vært på Andøya før gjorde det var lett å endre planen. Dessuten så vi for oss at den flotte hvite stranda og Bleiksøya ville være meget gode fotomotiv under nordlyshimmelen.

På dag to var det min tur å kjøre, og veien var plutselig å fryktelig smal! Mye smalere enn dagen før, det var jeg sikker på – noe jeg meget høylytt uttrykk for. Jeg måtte også spørre om veien virkelig var så smal i går? Kjørte du virkelig her i mørket? Hva tenkte du på?  Alt til stor latter fra min gode reisevenn.

Å legge bilen mellom gulstripa og hvit stripa gikk jo greit, men i det vi møtte andre kjøretøy så lå de så langt inntil gulstripa mi at jeg fikk nesten lyst til å lukke øynene. Og tro meg, de møtende bilene lå på gulstripa mi hele tiden. Om du lurer på hvor stor bobilen var, så målte den ikke mindre enn 232 cm i bredden og var 723 cm lang. Ingen liten bil altså.

Heldigvis vente jeg meg fort til bredden på bilen, og ga etterhvert blaffen i hvitstripa og kunne nyte gleden over å endelig være på tur. Vi kjørte fra Lødingen i strålende høstvær, og satte kursen opp østsiden av Andøya.

På Andøya finner det også mange gamle hus lett spredt utover øya – som vi fant takket være fantastiske Heidrun som villig delte sine kartreferanser med oss. På tur nordover stoppet vi langs veien flere ganger, og fikk fanget noen av husene. Og ei kirke. Og noe annet småtteri, som trær og sånt. Det var helt greit med åpne landskap og oversiktlig veier – så vi kunne stoppe.

Det var en fornøyelse å være på tur med ei som tenker som meg – at biler er til for å stoppes dersom det er gode fotomotiv i nærheten. Og stopper ble det….. Under ser du et par eksempler hvor bilen ble satt igjen langs veien, mens vi løp rundt på åkrene og tok bilder av hus og landskap. Og vi snakker «øppet landskap».

Vi begynte å bli rutinert, og begynte å hilse på andre bobilister. Vi hadde mye artig med hilsningen og de som ikke hilste tilbake, fikk gjerne med seg noen kommentarer på veien. Makan til uhøflighet å ikke hilse!

Vel framme på Bleik fant vi en plass på Midnattssol camping, hvor jeg faktisk rygget bobilen – en hel halv meter oppå klossene for at den skulle stå beint. På ettermiddagen gikk vi oss en tur inn til Bleik, en kort tur i lengde men veldig lang når vi går i fotofart.

Landskapet i seg selv er fotovennlig, med særegne og rustikke hus, båter som ligger pent plassert på land, fiskeutstyr, alt omkranset av fjellene og havet. Husene og bygningene på Bleik er både sjarmerende og spennende, og her kan man gå «bananas med kamera» om man vil. Jeg har vært her før, og er ganske sikker på at jeg tok de samme bildene nå som forrige gang….

Det er tøft klima på Andøya, og båtene ser ut til å være kasta på land.

Både naust og dører tjores fast.

Andre snedige ting vi fant, var dette

Bleik og deler av stranda sett fra tre forskjellige perspektiv.

Det siste bildet fra denne turen er dette, som har et mykt kveldslys. Dette er nok det jeg er mest fornøyd med fra kveldsturen i tillegg til noen av de fra stranda som er under her.

Turen ble avsluttet på stranda, hvor vi tok bilder av Bleiksfjellet og bølgene.


2 kommentarer om “Lofoten dag 2: på tur fra Lødingen til Bleik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s