Endelig er vi på vei til Lofoten

Vi pakket sammen og satte kursen mot Lofoten, etter to dagers helt grei forsinkelse. Det var nå blitt mandag, og det var meldt storm langs kysten fra Rørvik til Sør-Troms. Hvor typisk er ikke det da; her drar du på bobilferie og så meldes det full storm? Vi nøt morgenlyset på Bleik før avreise.

Kremt…bilde av «morgenlyset» er tatt kl 09.55

Men det var lite vi kunne gjøre med det og vi kosa oss på turen der vi tråkla oss nedover langs vestsiden av Andøya. I dag var det min tur til å være passasjer, og med det kartleser. Ikke alltid det fungerer, men denne dagen gikk det greit. Det er ikke så mange veier å velge mellom.

Etter avgang fra campingen, kom vi ikke langt før første stopp – faktisk ikke mer enn bare 200 meter fra Bleik. Der lå en nordlandsbåt og duppet i et tjern. Og det var nok, til at vi gikk rundt og tok bilder fra mange vinkler. Selvfølgelig trampet jeg bortover ei myr, og merket plutselig at jeg hadde bare crocks på. Siden jeg jo blir blaut bare en gang, kunne jeg likegodt fullføre turen bortover myra og ta bildene mine.

Dessverre mye vind, disse båtene er finest når de speiler seg i sjøen. Men den matcher høstfargene, og det hjelper.

Jeg er veldig fasinert av gamle hus, og har fulgt Britt Marie Bye på instagram en tid. Jeg rakk akkurat å få boka Forlatte hus like før vi reiste og var veldig spent om jeg kunne få til noe av det samme. Er du interessert i gamle hus og historien rundt dem, anbefaler jeg at du tar en titt på boka. Dessverre må jeg nesten få si, så skinte sola fra blå himmel. Slike gamle hus fortjener et mykt og omsluttende lys, som vi gjerne har på morgen og kveld. Nå midt på dagen var det sterkt og hardt lys. Da måtte jeg tenke annerledes, og gjøre noe annet ut av husene enn ønsket.

Ensomt, men ikke alene? Det ser ut som noen kikker ut bak gardina

Flere hus

Jeg er blitt inspirert av boka jeg nevnte, og prøvde å bruke omgivelsene til å formidle en stemning.

Vi passerte Bukkekjerka, en rasteplass tilrettelagt med designtoalett, artig speil omringet av et mektig landskap. Eller passerte og passerte – vi stanset selvfølgelig.

Taket på bobilen ses så vidt bak betongmuren

Selfier måtte til her

Se hvor fantastiske fargene var. Og hvor lett det var å stoppe bilen på strategiske plasser.

Vi hadde fått tips om både gamle hus og ei tidevannskløft (fortsatt takk til Heidrun), samt stranda på Nøss (takk til medlemmer i BioFoto Nordland som var på Bleik samtidig) og ville finne dem. Etter litt prakk (jeg var jo kartleseren) og en telefon til Heidrun fant vi kløfta. Og den var utrolig flott; her strømmet vannet inn hver gang bølgene slo mot land.

Bølgene som slo på land var verdt mange bilder, og vi ble stående lenge. Vi kunne glatt ha blitt stående der enda mange timer vi. Men hvor mange bilder av bølger trenger vi egentlig? Vi måtte ta en alvorsprat med oss selv om dette, og dro fra stedet. Jeg har slettet og slettet bilder av bølgene, men tenker dette skal få være med videre.

Turen fra Bleik til Svolvær er ikke lang, bare ca 22 mil. En tur som kan gjøres unna på 3 timer. En tur vi brukte ca 10 timer på… Det sier litt om hvor mange stopper vi hadde. Og at det var mange opplevelser, som vi kosa oss med. Det ble tatt flere bilder i fart, blant annet en selfie av bilen.

Her er vi fortsatt på Sortland, og klokka er 17.45

Det siste bildet fra denne dagen er tatt ca 18.20, og vi kjører inn i solnedgangen.

Dess nærmere vi kom Lofoten, dess mer mørke skyer så vi i horisonten. Bak oss, mot Andøya derimot, var det fortsatt skyfritt. Men vi skulle til Lofoten, og nå skulle vi dit «åkke som».

Siden stormen var meldt verst på onsdag, vurderte vi å kjøre til Laukvika bobilcamp, som ligger ytterst ute på Austvågøy i Vågan kommune. Dessverre hadde vi helt glemt å fylle diesel, fant vi det best å kjøre inn til Svolvær og fylle før vi kjørte utover. Vi kom til Svolvær kl 21.30 etter å ha stått aldri så lenge i kø for veiarbeid. Da øste regnet ned, og vinden tok allerede godt tak i bilen. Vi fant ut at vi måtte stå i samme veiarbeidskø på nytt + deretter å kjøre 6 mil i regnværet, så vi fant ut at vi likegodt kunne ta kveld i Svolvær.

Selv om vi fikk melding fra en i Lofoten, som ba oss om å ikke kjøre bobil i Lofoten de neste to dagene er vi ikke tapt bak ei vogn. Forslaget om å heller gå på shopping, fikk vi en god latter av og etter å ha parkert på bobilcampen, ringte vi like godt og leide oss en leiebil de to dagene stormen skulle stå på. Så det så.

***

Dagens rute ser du her


4 kommentarer om “Endelig er vi på vei til Lofoten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s