Lofoten i storm

Har du lest de forrige innleggene om turen til Lofoten, kan du kanskje tro at det var to sutrete kvinnfolk som var på tur. Det var det ikke. Rett nok hadde vi drømt om klarvær og nordlys natt etter natt, hvor vi campet på ulike strender og fanget det magiske lyset.

Sånn ble det jo ikke, og da vi dro fra Vesterålen, kjørte vi mot uværet samtidig som vi snakket om hvordan skal vi utnytte været til vår fordel. Hjemme i Trøndelag er vi sjelden ute med kamera når vinden og regnet herjer som verst. Dette var derfor en mulighet til å bli bedre på nettopp det.

Så vi fulgte med på landskapet rundt oss, på lyset, og hvordan var det her i nord. Samtidig drodlet vi om hva vi kunne tenke oss å ta bilder av. Etter en dag med mye vind og regn, la vi ut på tur nord for Svolvær den dagen stormen forventet å treffe land for fullt.

Eller storm og storm, den fikk ikke navn en gang…

Men regn fikk vi mye av, og da vi våknet denne onsdagen var vi omringet av vann på bobilparkeringen. I løpet av de to dagene uværet stod på, kom det ikke mindre enn 53,2 mm regn. Som noen svensker på bobilparkeringen sa samme morgen: Det regner litegranne. Hvorpå den andre svarer: Jaa, men man åker inte hem førr det. Nei, det gjør man ikke. Vinden var også «innafor», den lå rundt 11-15 m/s. Vindkastene var mer uforutsigbar, og gikk opptil 23,4 m/s. Det merkes i en bobil kan jeg bekrefte.

Men, uansett, vi satte kursen mot Laukvik, for dit måtte vi om vi ville ha bilder av det dårlige været, i følge bilutleiefirmaet. I det vi svingte av veien i retning Laukvik, ser vi at sjåføren i en NAF Redningsbil ser langt etter oss. Vi fleiper med at han står sikkert klar og venter på oppdrag. Etter å ha kjørt et stykke lurer vi på om det stemmer. Dess lengre vi kjører, dess mer vann er det på sidene av veien, og etterhvert går det over veien. Her er et bilde tatt gjennom vinduet, rett eter at vi hadde passert NAF bilen.

Vi blir enige om at vi risikerer at veien svømmes over, og at vi ikke kommer oss tilbake. Vi snur for å kjøre den andre veien, som følger fjorden rundt.

Det viste seg å være klokt å snu, for bare halvtimen etter fikk vi melding om at veien var stengt på grunn av oversvømmelse, kort tid etter det at veien hadde rast ut.

Det var praktisk med leiebil. Vi stoppet, spratt ut av bilen, tok bilder, løp inn igjen hele formiddagen. Enkelte plasser hadde det rast ut jord og små trær på veien, andre steder flommet bekkene over alle sine breddegrader og ut på veien. Innimellom droppet jeg å gå ut og tok bilder fra bilen, som bekken og husene under.

Mat spiste vi inne i bilen også, og polarbrød med prim ble en favoritt hos oss begge. Og kamera var aldri langt unna.

Ute ved Grunnfør ser vi plutselig noe ned mot sjøen. Kunne det være at vi endelig hadde funnet en båt som lå og «duppet» i bølgene? Ett av motivene vi ønsket oss? Vi svingte ned mot sjøen, og kom til et område med Rolfs bar (!), utedo, og et utkikkstårn som også kalles Syklisthuset.

Her ute fricampet et par tyskere i campingvogn, og de kikket langt etter oss mens vi var der ute og tok bilder. Vi fant også et par campingbiler med ungdom, som ut fra alt rotet og søpla, så ut til å ha vært der lenge. Allemannsretten er bra, men ikke alle respekterer den godt nok.

Baren så slik ut fra Syklisthuset og fra baksiden. Døra var åpen, og baren var absolutt i bruk. Muligens av ungdommen nevnt over, hvem vet?

Tiden ute på Grunnfør ble brukt til å øke samlingen av bølgebilder. Tenk det, etter å ha hatt en alvorsprat med meg selv et par dager før – likevel går jeg inn inn samme modus igjen: Bilder tas, kanskje akkurat neste bølge er stor, nei det var den ikke – kanskje neste da. Og vi var like «gæli» begge to – men er det noe rart når du ser de flotte bølgene?

Noen av bildene har jeg gjort svarthvitt, for variasjonens skyld. Sist har jeg et jeg har redigert hardt, noe som ga bildet et ekstra punch.

Selv om det var grått og mørkt, var det mye farger rundt oss. Bare se på disse bildene.

Vi ble værende på Grunnfør en stund, før vi kjørte videre til Laukvik. Vi kom dit litt etter kl 16.30, og startet med et besøk på den lokale butikken, før vi klatra opp på moloen. Jeg står i utgangspunktet ganske stødig, men der oppe hadde jeg problemer med å holde meg på føttene. På vei ned trappa gikk jeg fremoverbøyd mens jeg holdt på lua som holdt på å blåse av meg. Men like blid!

Bilder ble det også der oppe, og nå spilte lyset virkelig på lag med oss!

Det gjorde det også da vi var på vei tilbake, i denne bukta kunne vi virkelig blitt værende! Bildet er satt sammen av 5 bilder tatt på høykant.

Det regnet fortsatt mye, noe bildet under kanskje viser litt?

Det siste bildet fra denne dagen ble tatt ved avkjørselen der vi valgte å snu samme morgen. Her lå endelig båten vi ønsket oss.

Dagens tur på kartet

Google maps sier denne turen er på 141 km.

Sammen med strekningen dagen før, begge dager med litt att og fram, kjøring tilbake for motiv mv kjørte vi samlet 50 mil med leiebilen på to dager. Verdt hver eneste krone!


En kommentar om “Lofoten i storm

  1. Tilbaketråkk: Stille etter stormen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s