Stille etter stormen

Dagen etter stormen, var målet å kjøre ut til Uttakleiv. Målet med ei natt på Uttakleiv var å få oppleve nordlyset, som jo var formålet med turen. Været ble etter hvert upåklagelig, med oppholds, lettere skydekke og innimellom også solgløtt. I bilen var vi kommet i gode rutiner, med sprit, kaffe/te og kamera klare. Nå var det min tur å være kartleser, og det gikk jo helt strålende. Vi fulgte bare skiltene utover.

Veien til Uttakleiv er godt merket, og det er det er ikke så rart for det er et populært område. Uttakleiv er ei bygd som ligger omkranset av fjell, som er kjent for sin vakre strand vendt ut mot storhavet. Det er et populært utfartssted for å se midnattssolen, både blant lokale og tilreisende. Bygda har 22 fastboende og hovednæring er landbruk, med to aktive bønder og om lag 320 vinterforede sauer. Her ute er det værhardt, og det har vært bosetting minst siden 1400 tallet (Kilde: Vestvågøy kommune). Du kommer hit ved å kjøre til Haukeland stranda, og deretter videre i tunnel gjennom fjellet til Uttakleiv hvor veien ender. Du kan gå turer høyt og lavt, og vil du gå eller sykle gjennom tunnelen finner du refleksvester i en kasse ved begge inngangene. Som sagt, sjarmerende.

Hjerte er på Uttakleiv

Men før avreise, måtte toalettet i bobilen tømmes. Til tross for at jeg har vært «deleier» i en campingvogn i noen år nå, har jeg ikke tømt doen gitt. Nå måtte jeg til pers selv, og gikk til verket med et smule stivt blikk. Jeg tok på støvler og regnklær (også fordi det regnet…), tok ut kassetten og gikk til tømmerommet. Etter at kassetten var spylt, tok jeg likegodt en spyling av meg selv – bare for å være sikker. Men det var jo ikke så ille som jeg trodde.

Etter at doen var tømt, leverte vi leiebilen og handlet inn litt mer mat og drikke. Deretter var vi på plass bak rattet på bobilen. Turen utover gikk greit. Vi fant oss et sted å stå for natta og gikk ut med kamera.

Sannelig ble det bilder av bølger herfra også. Altfor mange… men endelig fikk vi litt artige bølgebilder. Og sa sola gløttet fram og lyste opp fjellet bak, ble det flere bilder…

Jeg måtte tvinge meg bort fra bølgene og prøve å se andre motiv. Lyset skiftet hele tiden, og det ga ulike utrykk på bildene – og med det måtte det knipses flere bilder. Og sånn gikk no dagen.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Kvelden ble brukt til å bygge opp en smule spenning med tanke på nordlys. Det var lettskyet, månen skinte og det var ikke noe lysforurensing ut over et bål og en mobiltelefon som en annen fotograf brukte. Vi var ute ganske lenge på kvelden, tok bilder av bølger (!) som ble lyst opp av månen. Nordlyset derimot – det glimret med sitt fravær. Det eneste grønne vi så var ei fyrlykt lengre borte som lyste opp med jevne mellomrom.

• 

• 

Måneskinnsbølger

I Uttakleiv finner du drageøyet, en ganske stor stein som ligger i et hull i svaberget. Drageøyet er synlig kun ved fjære sjø men er da lett å finne.. Jeg vil anta det er steinen og vannet i kombinasjon som har formet hullet og steinen. Vi tok en ny tur hit morgenen etter, for å få Drageøyet i et annet lys enn kvelden før. Vi fant andre tilsvarende steiner og hull, som jeg har kalt Anda på Uttakleiv.

• 

• 

• 

• 

Det var det. Vi var nå kommet til torsdag 23.september, som også var dag 7 av den store reisen. Og fortsatt hadde vi ikke fått det helt store nordlysshowet vi var kommet for. Men – viktig å si – vi var like blid!