Da har jeg også hatt en natt på myra

Å få kjennskap til hvor det er mulig å oppleve orreleik eller tiurleik, er ikke enkelt. Det er nesten som du må gjennom et nåløye, og gjøre deg fortjent til å få vite det. For spillplassene er like hemmelige som bugnende moltemyrer og lekre kantarellsted. Eller… de er enda mer hemmelige. Kanskje fordi man kan gå seg på både kantarell og multe om man tar seg en tur i skog og mark. Spillplasser derimot, krever mer. Man kan lete etter myrer med spor fra leik, og så dra tilbake på kveldstid for å prøve å oppleve det og kanskje være heldig. Eller man kan få vite det fra noen som har fått vite det fra noen.

Jeg har vært så heldig, og for noen dager siden fikk jeg endelig vite hvor det kunne være mulig å oppleve orreleik. Jeg fikk høre at mest sannsynlig kom det til å være andre der også, så helt ukjent er ikke denne plassen «et sted i Trøndelag».

Vi pakket sekker og utstyr, og kjørte etter anvisningene. Det var lett å finne fram, når vi først kjøre riktig. Noen kilometer bomtur hører med når vi leter etter et busstopp som ikke eksisterer mer.

Vel framme, så vi lett furua vi var tipset om – dels fordi den stod på kanten av myra – men også fordi det allerede stod et telt der. Vi bar alt utover, og rigget oss til i hvert vårt popuptelt. Det var heldigvis ikke så langt å gå, og etter en halvtimes tid var vi på plass i teltene.

Vi hadde fått tips om at fuglene kunne vise seg så tidlig som kl 22, så overraskelsen var stor da 8 orrhaner kom flyvende inn på myra allerede kl 20.00.

Jeg tok en 2-300 bilder, og satt etterpå i ro og så på hvordan fuglene tedde seg. Det er alltid greit, for å vite senere hvor kamera bør rettes. Jeg satt og tenkte på at det er noe mye styr også, for å få bragt genene sine videre. Andre fugler finner seg en partner og er sammen med den samme resten av livet. Mens orrfuglene må sloss for å vise seg verdt å føre genene videre. Snedig…

Den staselige karen over, satt utenfor teltet mitt, og var av den mer fredsommelige sorten. Som bildene under viser, var ikke alle like rolige. Jeg la merke til en som var mer hissig enn de andre, og fulgte med ham der han spradet rundt og egget til kamp.

Men samtidig skal det sies at leiken var fin å se på. De kurret og svisjhet, og lyden steg og sank. De senket hodet og bruste med fjærene, klar til å sloss med andre. Det sies at hønene sitter i trærne rundt omkring og ser på, og velger ut den de vil pare seg med. Det satt ingen i trærne foran oss, men de kunne gjerne sitte i skogen bak oss.

Brått fløy alle hanene mot skogen bak oss, og en av dem var så nær teltet mitt at jeg så øynene på den i det den gjorde en bevegelse og fløy opp og over taket. Slike turer bort fra myra tok de flere ganger, men de svingte fort rundt og kom ned på myra igjen, hvor de fortsatte leiken. Rundt kl 22 forsvant de, og det ble stille. Da var det på tide å gå til sengs. «Innomhus» i popupteltet var det skikkelig hjemmekoselig med to liggeunderlag, en god sovepose, ullpledd (!), stol, fotostativ, fotosekk, sekk med klær, mat, termos mm. Med tanke på at teltet er 160x160cm så ble plassen godt utnyttet. Med gode ullklær og sovepose, sovnet jeg rundt midnatt, god og varm. 

Jeg våknet kl 03, da var hanene tilbake. Jeg visste at sola ikke stod opp før kl 0410 og at jeg måtte bruke mye ISO om jeg skulle få gode bilder. I tillegg er jeg overhodet ingen morgenfugl, så det var lett å lukke øynene for å slumre en halvtimes tid til. Det skulle jeg ikke gjort, fordi det viste seg at hønene var på myra mellom kl 03-0330. Jeg som bare skulle slumre litt, våknet igjen kl 0445, og da var hønene fløyet sin vei. Det var jo synd, men fra andre som var på myra fikk jeg høre at de bare viste seg fram, og ikke slapp noen av hannene innpå.

Det var snedig å se på hvordan orrhanene kjempet mot hverandre. Det var som å se på en dans, der de vekselsvis kikket opp og ned på hverandre, deretter fra siden. Innimellom røyk de i tottene på hverandre, så fjæra føyk.

Plutselig så jeg en svart gris foran meg, så så opp på meg med bedende øyne….

Artig ikke sant? 😀

Litt hanekampbilder kommer under

Morgenen forløp slik som kvelden, hvor hanene gikk rundt på myra, gjorde utfall og røyk i tottene på hverandre, spiste litt og bare viste seg fram.

Det begynte å regne kraftig, og da samlet de fjærene og satt som svarte klumper.

De satt slik lenge, før de brått fløy de av gårde og vi så ikke noe mer til dem. Etter en halvtimes tid uten å se eller høre noe til orrfuglene, begynte vi forsiktig å pakke sammen. Det var utrolig godt å komme hjem, pakke ut og finne senga for noen timer.

Men jeg kan nå si at jeg har  vært på orrfugl leik «på ei myr i Trøndelag». Og lurer du på hvor den er? Den er et sted i Trøndelag.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s