Nordlyskveld på travbanen

Rundt høst- og vårjevndøgn kan vi godt se mer nordlys enn hva varslene tilsier. Onsdag 27.september var det meldt en del nordlys, og pakket sekken i god tid.  Jeg var på vei hjem i ca 21 tiden da jeg oppdaget at grønne buer beveget seg over himmelen. Ettersom vi ikke vet hvor lenge nordlyset vil vise seg, dro jeg til nærmeste mørke plass, som denne gangen var travbanen i Resve. Da jeg kom fram slynget buen seg fra vest mot øst, og jeg visste ikke hvilken retning jeg skulle rette kamera. Jeg startet med noen bilder mot vest.

20170927-_MG_233320170927-_MG_2315

 

Deretter snudde jeg meg og tok noen mot øst, for jeg prøvde meg på panoramabilde av nordlyset over åskammen. Det skal jeg definitivt prøve flere ganger!

 

20170927-_MG_2344-Pano

Til slutt ble det noen bilder oppe på ei myr et stykke innom travbanen. Da hadde det sterkeste lyset gitt seg, men det ble god stemning med trærne i siluett mot den grønne himmelen

20170927-_MG_2374

 

 

 

Advertisements

Dovre i høstprakt

I helga var jeg på Dovre, nærmere bestemt på Hjerkinn.  Målet var å få bilder av moskus og hvis det ikke gikk så ville turen bli bra lell.  Vi dro på fredag ettermiddag, og kjørte oppover i delvis regn og overskyet. Vel framme på hytta møtte vi andre som var ute i samme ærend, og kvelden gikk med til diskusjon, erfaringsutveksling og historier fra tidligere turer.

Lørdag morgen opprant med sol og blå himmel. Noen dro ut allerede ved sjutiden, men vi andre stod opp da. Etter frokost pakket vi sekkene og la i vei innover i fjellet. Vi tok oss god tid, og nøt fargene, tok bilder og kikket oss rundt. Snøen som kom tidligere i uka lå fortsatt på toppene og skapte en magisk stemning.

20170923-0L4A8489

Etter en drøy time så vi en moskus, men den var fortsatt langt unna. Vi gikk i retning moskusen, som selvfølgelig fant det for godt å gå en annen vei. Men vi var heldige, den senket farten og stanset opp på et område med mye lekker lyng, og der stod den da vi kom på passe avstand. Vi tok det med ro de siste meterne for å ikke opptre truende.  Det gikk fort å få opp kamera fra sekkene,  og vi fikk tatt bilder mens den spiste og kikket på oss.  Etter hvert snudde den ryggen til oss og la seg ned. Da var den hvert fall trygg på oss!

Moskusen lå ved stien vi skulle følge, så vi gikk heller til siden og opp på en vei som lå litt bortenfor. Da fikk vi bilder av den mot snøkledde fjell, ikke så dumt det heller.

20170923-0L4A873520170923-0L4A8739

Etter hvert ble reiste den seg og kastet et blikk på oss før den ruslet bort fra oss.

20170923-0L4A9026

Vi fortsatte turen vår i motsatt retning, og gikk videre innover i fjellet i retning Snøhetta. Det er ikke bare moskus å se.

Målet nå var å se Snøhetta, før vi returnerte i retning hytta. På vei tilbake hadde vi en lang rast ved elven, før vi ruslet videre. Vi var så heldige å se en moskus på den andre siden av dalen, hvor den gikk og beitet før den gikk i motsatt retning og innover i fjellet.

20170923-0L4A9266

Ser du moskusen?

20170923-0L4A9458

Søndag våknet vi til lavt skydekke, men fortsatt god temeratur. Dagen ble brukt til å pakke sammen og vaske ut av hytta, før en liten tur med kamera rundt på idylliske Grønbakken. Som for øvrig var lite grønn de dagene vi var der…

20170924-0L4A9496.jpg

Takk for oss for denne gang. Dovre viste seg fram fra sin aller beste side, med sol, praktfulle farger og akkurat passe temperatur.

På ørnesafari i Trollfjorden

Trollfjorden er en trang og smal fjord i Hadsel kommune i Nordland. Selve fjorden er bare 200m bred i munningen og 100m bred der den smalnes inn. Innenfor der er det et «basseng» som er 350 m bredt og 60 m på det dypeste. Ved inngangen til «bassenget» ligger et rev av stein som har rast ned fra de bratte sidene og her er det bare 30 meter dypt. Og her passerer hurtigruta, både på sør- og nordgående rute…

På tur sørover med Hurtigruten ble vi med på ørnesafari i Trollfjorden, og litt småspente gikk vi over fra Hurtigruta til en mindre båt i Raftsundet. I fart….

Det var omtrent 50 passasjerer som var med, og alle stod på dekk i nydelig sol og delvis blå himmel. Sånn fotomessig skulle jeg ønske det var overskyet, men det fikk vi ikke. Samtidig var jeg – som den landkrabben jeg er – veldig fornøyd med det blikkstille sjø…

Vel om bord i den andre båten, gikk Hurtigruta M/S Finnmarken videre, mens fra vår båt begynte de å kaste ut fisk for å lokke ørna til båten. Og den kom fort, og vi fikk se den på nært hold.

20170803-_MG_7075.jpg

Etter hvert dukket ørna ned og fanget fisken som ble kastet ut. Her er et par bilder fra denne delen.

20170803-_MG_7085

Inn i Trollfjorden kjørte først vi inn, før Hurtigruta kom etter. Vel inne i fjorden snudde den og kjørte ut igjen, mens vi fulgte etter samtidig som vi fortsatte med ørnesafari.

Vi fikk etter hvert følge av både måker og et par ørn. Noen av måkene drev med skikkelig luftakrobatikk, og det var bare å henge på utløserknappen.

Måkene var vant til å få mat fra båten, og noen av dem var nede på handa til han som kasta ut maten. Jeg stod med et objektiv med brennvidde 24mm og de kom for nære tross vidvinkel.

 

20170803-_MG_801220170803-_MG_8013

20170803-_MG_818320170803-_MG_818420170803-_MG_8185

 

 

 

Tur til Verdensarven Vega

Nå da vi er hjemme etter årets ferietur, er det endelig tid til å se på bildene som er tatt – og på opplevelsene som stod i kø fra vi startet til vi kom hjem. Tidligere har jeg postet innlegg fra både Leka, Svartisen, Tranøy fyrSaltstraumen og sist fra Tranøy og her kommer et fra Vega. For den som følger meg, vil det være åpenbart at ting ikke kommer i rekkefølge. Turen gikk langs kystriksveien til Lofoten og deretter på tvers av Finnmark før vi tok Hurtigruten sørover til Trondheim. Innlegg fra turen vil komme i tilfeldig rekkefølge.

Først litt om Vega, kommunen som ligger ute i havet utenfor Brønnøysund og som står på Unescos verdensarvliste. Vegaøyan ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv da UNESCOs verdensarvkomité hadde sitt 28. komitémøte i Suzhou, Kina. Unescos verdensarvkomité skriver i sin begrunnelse: ”Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen.” (Kilde: Verdensarvenvega.no)

Vega har vært et ønsket reisemål lenge, men da vi kjørte nordover Rv17 var satte været en effektiv stopper for turen dit. Det regnet ikke, men det øste skikkelig ned og skyene sleika nesten biltaket, så en tur ut til øya for å se var lite hensiktsmessig. Da vi reiste sørover med Hurtigruten derimot, var været bra og benyttet jeg meg av muligheten til å dra utover.

Vi gikk om bord i en båt Sandnessjøen og turen derfra til Nes på Vega tok om lag 1,5 t. På turen fikk jeg også endelig sett de Syv søstre! Både i år og i fjor (da vi kjørte ens ærend til Sandnessjøen for å se dem, var det lavt skydekke). Bildene er tatt i ganske stor fart fra båten, men det er de Syv søstre 🙂 Bildet til høyre er beskjært kraftig for å vise to av toppene på nært hold.

På turen ut til Vega fikk vi høre litt om øyene og livet til de som bodde på øyene.  Av de 6500 øyene, holmer og skjær var tidligere ca 60 bebodd. I dag er kun en av øyene bebodd, og i det vi passerte den fikk vi høre historien om øya og se de første eksemplene på E-hus – det vil si hus for ærfuglene.

Havna på Nes badet i motlys, noe som gjorde det noe krevende å fotografere. Men fint var det der, så det får våge seg.

Vel framme på Nes, fikk vi en guidet tur på E-museet og en bildepresentasjon om livet på øyene før og nå. Spennende å høre på, og jeg kommer til å se på ærfuglene (noen kan du se her) med annet blikk etter dette. Særlig hunnene, ettersom jeg (til nå vel og merke) har syntes hannene er finest å se på.

Det er hunnene som gir fra seg de viktige duna til ederdunsdyner og puter. Det gjør de ved at de napper av seg dun fra brystregionen som de pakker inn eggene i for å holde dem varme. Innbyggerne på øyene på sin side, bygger små hus med tørket tang som reir og legger til rette for at fuglene skal ha ro og være trygge. Når hunnen og ungene forlater reiret samles dunene inn og bearbeides. Fortsatt renses noe av dunene for hånd, men mesteparten gjøres maskinelt. Å tørke og rense ett kilo dun tar gjerne et par uker om det gjøres for hånd.

Prosessen er uansett krevende og omstendelig, noe som virker inn på prisen på det ferdige produktet. En dyne til en voksen person inneholder ca 1 kg dun, og koster ca kr 50 000,-. Dyrt ja, men den skulle vare i 100-150 år, så det kan vel sies å være en investering? Det er en relativt eksklusiv vare ettersom det produseres kun ca 2 000 kg ferdig renset dun per år.

Etter omvisning og bildevisning, var det tid for å rusle litt rundt på egenhånd. Her er et knippe bilder fra turen i området.

Takk for at du fulgte meg helt hit!

 

 

Dronning Sonja og Statens mellager

Dronning Sonja, Statens mellager og nydelige omgivelser. Det er på Tranøy det. For en plass, og for et nydelig lys!

Tranøy ligger i Hamarøy kommune, også kjent som Knut Hamsuns rike. Dronning Sonja møtte jeg ikke dessverre, men hun har utstilling på svabergene der sammen med Magne Furuholmen i disse dager. Ikke så jeg bildene deres heller, men nå i ettertid ser jeg at jeg ikke gikk langt nok ut på bergene. Sånn kan det fort gå, når det er så mye jeg selv vil ha foreviget… Men litt kunst fant jeg da.

20170716-_MG_1000

20170716-_MG_1067

20170716-_MG_1076.jpg

I nord er det mange forfalte gamle brygger og anlegg, og det er lett gå bananas med kamera. Denne gangen begrenset jeg meg til DisseStatens mellager og et kulturdo. Og litt til…

20170716-_MG_1011.jpg

20170716-_MG_1026

20170716-_MG_1032

20170716-_MG_1002.jpg

Til slutt noen bilder fra det nydelige landskapet på Tranøy. I bunn og grunn det samme motivet, men like fint lell!

20170716-_MG_1072

20170716-_MG_1099

20170716-_MG_1100

20170716-_MG_110320170716-_MG_1135

Tranøy fyr 

Jeg har lenge ønsket å besøke Tranøy fyr, og endelig klaffet det. Vi var der tidligere i sommer, og var også  heldig med været. Eller heldig og heldig, å være her ute med kamera i uvær må være neste ønske. 

Det var en god klestørk da vi var der, og sengeklær hang ute i vinden. Tenk hvor deilig det er å legge seg i sengetøy som er tørket på denne måten? 

Er du i nærheten, anbefaler vi en tur ut til fyret. Det er mulighet for overnatting og for kjøp av mat. 

Gangbro ut til fyret 

Enn at et godt gammeldags klesstativ kan gi så mye glede 😄

Utedo med utsikt 

Saltstraumen på litt annet vis 

Saltstraumen er en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer, og er et yndet reisemål både for dykkere og fiskere. Normalt beveger vannet seg i en fart av 7 knop (ca 13 km/t), mens det kan være opp til 20 knop når den er på det sterkeste.

Denne gangen satte jeg opp stativet og prøvde å fange strømmen med litt lenger lukkertid enn vanlig. 

Så noen typiske bilder fra området.