Solnedgang i Dead vlei

På ettermiddagen dag 2, og etter en pause fra varmen, kjørte vi de seks milene inn til Dead vlei hvor vi gikk inn til de svarte og døde trærne. Området er helt tørt som følge av manglede vanntilførsel, og det antas at trærne døde for 6-700 år. De er blitt svarte som følge av den intense solen som steker hele dagen.
 
Da vi dro dit var det lite andre folk der i motsetning til på morgenen. Turen inn til området (fra parkeringsplassen) var ca 1 km, og gikk over stein og sand. Rundt oss hadde noen av verdens største sanddyner, blant annet Big Daddy som er 325 m høy. Vinden i Sossusvlei blåser fra alle retninger, og gir dynene det særegne utseendet. Det innebærer også at sanddynene knapt beveger seg. Sanden i området er fem millioner år gammel, og består hovedsakelig av små korn belagt med tynt lag av jernoksid, som gir den særegne røde fargen.
 
Sola stekte da vi var inne i Dead Vlei, men etter hvert begynte den å kaste lange skygger for til slutt å gi oss flotte farger og kontraster. Legg gjerne merke til fotografene som er på noen av bildene. De viser litt av dimensjonene i området.
 
Dead vlei var noe av det jeg hadde sett veldig fram til å besøke i Namibia, og jeg fikk mine forventninger oppfylt.
 

20181111-20181111-_88A467420181111-20181111-_88A470920181111-20181111-_88A474520181111-20181111-_88A478020181111-20181111-_88A482320181111-20181111-_88A4850-220181111-20181111-_88A487420181111-20181111-_88A492020181111-20181111-0L4A4637

 

Reklamer

En dag i Sossus vlei – 1

I dag ringte vekkerklokka allerede kl 04.30 — vi skulle inn i det flotte landskapet med sanddyner som Namibia er kjent for. Klokka fem var vi samlet for litt kaffe/te og utdeling av frokostpakke som vi tok med i bilen. Portene inn til Sossus vlei åpnet ved soloppgang, og like etter så vi en lang rekke med kjøretøy på vei til Dead vlei. I stedet for å være der sammen med hundrevis av andre, valgte vi å bruke formiddagen i andre områder, og heller dra til Dead vlei på ettermiddagen for å fotografere trærne i solnedgangen.

Vi kjørte innover og så landskapet forandret seg fra flate sletter til flotte og fargerike sanddyner. Soloppgangen skapte mønster som ba rett og slett ba om å bli foreviget. Mange har gjort det før oss, og vi gjorde det også. 

På vei til lodgen var vi innom en canyon like ved. Guiden fortalte at for et par uker siden var canyonen fylt opp med vann etter en regnskur. Nå var det kun igjen en dam nederst i juvet.

2018111120181111-0L4A4292

Ballongferd i soloppgang

2018111120181111-0L4A4344

Folk på vei opp Dne 45

2018111120181111-0L4A4320

Skygge ved Dune 45

2018111120181111-0L4A4360

Sanddynene hadde skarpe kanter, alt formet av vinden

2018111120181111-0L4A4333

Dune 45 igjen

2018111120181111-_88A4522

Mønster i sanden

2018111120181111-_88A4602

White lady spider

2018111120181111-0L4A4425

Oryxantilope på vei opp sanddynene

2018111120181111-0L4A4491

En liten men grønn og frisk busk vokste opp midt i sanden 

2018111120181111-_88A4519

Landskapet  vi gikk inn i  

2018111120181111-_88A4620

Lyset gjorde at landskapet skiftet farger, og midt på dagen var det mest intens, som her 

 

 

 

Namibia

9.november 2018 reiste jeg til Namibia. Turen var en ren fototur, arrangert av Stjørdal foto i samarbeid med Safari24 i Namibia. Vi var 7 som deltok, inkludert vår norske reiseleder. Vi dro fra Værnes fredag 9. og landet i Windhoek 23t senere. Da hadde vi mellomlandet både i Oslo og i Doha. Reisen fra Værnes til Oslo gikk med SAS, og derfra til Windhoek med Qatar Airways. I bagasjen hadde jeg turklær og sko, samt to kamerahus, to teleobjektiv, en vidvinkel og et makroobjektiv.  Stativet var også med, samt 6 minnekort og ekstern harddisk med innebygd kortleser. Skrekken var å ikke ha nok minnekort….

På flyplassen i Windhoek ble vi møtt av Walter Günzel fra Safari24, som var vår guide og sjåfør i de dagene vi var i Namibia. Etter at kofferter og vesker var pakket inn i henger og bil, satte vi kursen mot Sossus vlei. Turen fra flyplassen til Sossus vlei var på ca 38 mil, og gikk stort sett langs humpete grusveier. Vi var litt forsinket fra flyplassen, og måtte komme fram før solnedgang. Årsaken var at vi skulle bo innenfor porten i Sossus vlei, som stengte ved solnedgang. Det var sikkert ikke bare enkelt for sjåføren når vi så landskap og dyr (og fuglereir!) vi gjerne ville ha fotografert 🙂 Litt foto ble det, både fordi vi stanset og når ved å ta bilder i fart. Landskapet var uendelig stort og flatt, og med lite vegetasjon.

Vi rakk fram før solnedgang, og ble møtt med leskende juice på Sossus Dune Lodge som smakte utrolig godt etter en lang kjøretur langs støvete veier. Her bodde vi i hytter satt sammen av trestokker som var trukket med lerret mens taket på hyttene (eller teltene) var laget av strå. Alle hyttene var forbundet med hverandre og restauranten med gangbruer av tre. Foran hyttene hadde vi utsikt mot en enorm slette, hvor dyrene beitet i solnedgangen.  For en som kun har vært i Egypt (omtalt som Sør-Europa av vår lokale guide), var dette et helt annerledes landskap.

 

2018111020181110-_88A42642018111020181110-_88A42682018111020181110-_88A43272018111020181110-_88A4362-Pano

2018111020181110-0L4A4241

2018111020181110-_88A43812018111020181110-_88A43902018111020181110-0L4A42362018111020181110-0L4A4253

2018111020181110-_88A44042018111020181110-0L4A4269

 

Kreativ fotografering

Noen ganger er det artig å ikke ta de typiske bildene, men å gjøre noe annet. Jeg prøver å ha ei verkøtykassa som tas fram når jeg står ovenfor motiv som gjerne kan fremheves med noe annet enn som et vanlig fotografi. Ofte får jeg «fikse ideer» når jeg holder på med kamera, og tester ut nye ting – noen ganger med godt resultat og andre gang ikke.

Disse bildene som er under her ble tatt samme dal og på samme tur som bildene i dette innlegget. Underveis lekte jeg med lukkertid, bevegelse, mutieksponering osv. Her er resultatet av det jeg kom hjem med.

 

robåt2018100720181007-_88A26412018100720181007-_88A26442018100720181007-_88A26842018100720181007-_88A2742

2018100720181007-_88A2388

 

Der morgenlyset møter nattefrosten

Noen ganger får jeg spørsmål om hva hobbyen min gir meg. Det er jo så mye, men noe av det viktigste er evnen til å fokusere, gå ut av hverdagens «kjas og mas», og ikke minst å bare være.

Sist søndag våknet vi til nydelig trøndersol og glitrende rim på bakken. Jeg tok på «uteklær» og tok en kortreist tur med kamera rett utenfor husveggen. Her lå – bokstavelig talt – et nydelig landskap foran føttene mine.

Bildene er tatt med et gammelt russisk objektiv, en artig liten sak som gir fine effekter. Her må det brukes manuell fokus, og på grunn av måten objektivet er (om)bygd på, må det jobbes litt mer å få fram effekten.

De tre første bildene er av røsslyng, og det neste viser landskapet som lå foran meg. De to siste viser rimet som perler på en snor.
Håper du liker bildene!

2018102820181028-_88A38012018102820181028-_88A38022018102820181028-_88A38582018102820181028-_88A38082018102820181028-_88A38452018102820181028-_88A3848

Høsten = en vakker tid!

Denne høsten har vært utrolig flott, og vi har vært omgitt av fargesprakende natur. Dagene med sol har vært mest intens, mens også på gråværsdager har vi sett fargene. Jeg lurer på om vi får slike flotte farger for å ha med oss inn i den grå tiden vi er på vei inn i?
Jeg tok en tur til Rådalen for et par uker siden. Turen er ikke lang i lengde, men i tid så går hele dagen med. Første stopp var ved Råvatnet, deretter ble det stopp i stopp innover helt til Engelsvatnet. På turen hjem gikk i samme modus for da hadde lyset og fargene endret seg.
Jeg var ikke ute etter et spesielt motiv, og kom hjem både med tradisjonelle høstlandskap og litt alternative bilder. Her viser jeg de tradisjonelle – og så kommer de andre ved en annen anledning. Heldigvis bruker jeg digitalt kamera tenker jeg! 😀 Eller – kanskje har vi godt av å prøve den gode gamle analoge filmen i dag da vi kan knipse vilt og uhemmet?
De første stoppene var ved Råvatnet, hvor skodda smøg seg over vannet ytterst og sola skapte intense farger i den andre delen.

2018100720181007-_88A23652018100720181007-_88A23722018100720181007-_88A23822018100720181007-_88A2373

Neste stopp var ved elva Tylda og ved Stortyldvatnet. Begge deler idylliske steder som er verdt å besøke gang etter gang.

2018100720181007-_88A24182018100720181007-_88A2444-Pano

I enden av dalen er Engelsvatnet, som for så vidt var turens mål. Her tok jeg med kamera og gikk en tur i området. Sola gikk ned og det ble tid for å returnere hjem.

2018100720181007-_88A25052018100720181007-_88A25892018100720181007-_88A2620

Det siste bildet er tatt ved bredden av Stortyldvatnet på veien hjem. Helt nydelig, rett og slett!

Fjellreven på Dovre

Jeg har lenge ønsket å fotografere fjellrev, og for et par uker siden fikk jeg endelig muligheten. Vi visste omtrent hvor vi skulle finne den, og fant heldigvis revespor i snøen, som jeg fulgte. Jeg satte meg ned et stykke unna der det var mest spor – og ventet. Været var typisk høst i fjellet, med 1 plussgrad, 15 m/s og snødrev. I følge yr.no føltes det som minus 7 grader, og det kjentes sånn ut….

Etter å ha ventet en liten halvtime hørte jeg lyder som ikke kom fra vinden, og brått kom det fram en rev som satte seg til og kikket på meg. Artig! Kamera fikk gå jevnt og det ble mange like bilder. Innimellom var det to rever som var ute, men den ene var mer forsiktig enn den andre og satt ved åpningen til hiet. Det blåste og snøen føyk inn i solblenderen og dekket linsa med snø og dugg, og kaldt var det også – men for en flott opplevelse!

Klikk på det enkelte bildet så ser du det stort.

Bildene som er tatt med 70-200 og 2x konverter, er ganske mye beskjært. Om jeg kommer meg tilbake dit igjen satser jeg på litt større optikk så jeg kommer nærmere uten å være det.